Fenalår – Spekekjøt

Årets fenalår eller spekjekjøtlær som me seier her, vart nett ferdig speka – ei veke før me venta grunna ein fin vinter med nett passeleg med frost.

IMG_2402

Speking av lammbalår er også ein skikkeleg tolmodsprøve, på tradisjonelt vis tek det i overkant av eit halvt år.

Me starta med desse låra midt i oktober då me fekk inn eit parti fine lambalår frå Voss Gardsslakteri på Selheim – skikkelege Vossalam:) Desse vert så lagde i grovt salt i omlag 9 dagar alt etter kor store dei er, i løpet av denne tida vert dei gnidde og snudde nokre gonger.

Deretter skolar me av saltet og let dei hengja til tørk eit døgn eller to til dei er tørre nok til røykjing – jaudå, på Voss røykjer me alt:)

Så røykjer me dei med dugeleg kald røyk av oreved eit par innlegg så me ser at dei «tek røykjen» men ikkje så mykje at dei vert farga brune. Deretter vert dei hengde til speking i den gamle bua (Stabburet) vårt frå 1700 talet til dei er ferdige. Her er det ikkje tørkevifter eller anna klima enn det som til eikvar tid er ute så dette tek lang tid. Hugs at speking ikkje berre er tørking, kjøtet gjennomgår ein modningsprosess og mjølkesyregjæring slik at ein får den gode spekesmaken.

I løpet av denne tida må kjøtet passast så det ikkje kjem mugg på det, vaskast med eddik og klemmast på med jamne mellomrom heilt til våren kjem og gauken gjel i lia, eit sikkert merke på at det er ferdig.

Det var kanskje ikkje fritt for at me ungane apa litt etter gauken bakom nøvene før så me kunne få litt spekjekjøt før tida:)

Lukkelege er me i Noreg som har Nasjonaldagen og konfirmasjonar nett på den tida spekekjøtet er på det beste, mmm….